bigami
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbigami n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- togifte, å være gift med to ektefeller samtidig
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) bigami | bigamiet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |