Substantiv

rediger

beundring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper (intelligens, kompetanse, begavelse, etc.); det å beundre

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
beundring beundringet beundringer beundringene (bokmål/riksmål)
beundring beundringet beundring beundringa (bokmål/riksmål)
eit beundring beundringet beundring beundringa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

rediger

Oversettelser

rediger



Substantiv

rediger
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

beundring c

  1. beundring