beundring
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbeundring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper (intelligens, kompetanse, begavelse, etc.); det å beundre
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
beundring | beundringet | beundringer | beundringene | (bokmål/riksmål) |
beundring | beundringet | beundring | beundringa | (bokmål/riksmål) |
eit beundring | beundringet | beundring | beundringa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer
redigerOversettelser
redigerdet å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper
|
|
Dansk
redigerSubstantiv
redigerbeundring c