betler

Norsk

Substantiv

betler m (bokmål), c (riksmål)

1. (historisk) Person som betler (bedriver tigging)

   Betlere blir bortvist fra torget

Etymologi

Avledet av verbet betle

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
betler	betleren	betlere	betlerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

historisk betegnelse for person som tigger

dansk: betler da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «betler» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «betler» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).