betle

Norsk

Verb

betle (bokmål/riksmål/nynorsk)

(om tidligere forhold) spørre fremmede om mat og penger, tigge
Løsgjengerloven forbyr betling.

Etymologi

Av tysk betteln.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å betle, betla	betlar	betla	har betla	betl, betle, betla	betlande	betlast	(nynorsk)
å betle	betler	betla	har betla	betl, betle	betlende	betles	(bokmål)
å betle	betler	betlet	har betlet	betl, betle	betlende	betles	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

tigging

dansk: betle da(da)

svensk: bettla sv(sv) (alderdommelig)

Referanser

«betle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
«betle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=betle&oldid=1182846»