beslektet

Norsk

Adjektiv

beslektet (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (familie) som er slektning til
2. (overf.) Noen eller noe er relatert til noen eller noe annet.

   Mental misbruk er beslektet med fysisk tortur.

Andre former

• beslekta (bokmål)

Etymologi

beslekte + -et, perfektum partisipp av beslekte.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
beslektet	beslektet	beslektet	beslektede	beslektede	(bokmål/riksmål)
beslektet	beslektet	beslektet	beslektete	beslektete	(bokmål)

Ref: Norsk ordbank

Synonymer

(som tilhører samme type) forbundet, knyttet, relatert

Oversettelser

i samme slekt

dansk: beslægtet da(da) engelsk: related en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: besläktad sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

med samme eller lignende trekk

afrikaans: verband af(af) dansk: beslægtet da(da) engelsk: related en(en), akin en(en) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru svensk: besläktat sv(sv) tysk: verbunden de(de)

Verb

beslektet (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av beslekte

Referanser

• «beslektet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «beslektet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.