berike
Norsk
redigerVerb
redigerberike (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre økonomisk rikere
- endre sammensetningen av et stoff, spesielt om grunnstoffer og næringsmidler
berike seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- skaffe seg egen vinning, gjerne implisitt på en måte andre kunne finne uakseptabel
Etymologi
redigerUttale
redigerRelaterte terme
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å berike, berika | berikar | berika | har berika | berik, berike, berika | berikande | berikast | (nynorsk)
|
å berike | beriker | berika | har berika | berik | berikende | berikes | (bokmål)
|
å berike | beriker | beriket | har beriket | berik | berikende | berikes | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigergjøre mer verdifull
tilsette noe i et stoff
skaffe egen vinning
|
Referanser
rediger- «berike» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «berike» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).