NorskRediger

SubstantivRediger

bensin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) Drivstoff utvunnet av olje i et raffineri. Brukes til eksplosjons-motorer blant annet i kjøretøy og aggregat.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) bensin bensinen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

OversettelserRediger



FærøyskRediger

SubstantivRediger

bensin n

  1. bensin

UttaleRediger

  • IPA: [bɛnˈsiːn]



IndonesiskRediger

SubstantivRediger

bensin

  1. bensin

UttaleRediger

Fra nederlandsk benzine



SvenskRediger

SubstantivRediger

bensin c

  1. bensin

EtymologiRediger

Fra tysk Benzin < benzoe + -in.

UttaleRediger



Tok pisinRediger

SubstantivRediger

bensin

  1. bensin