Adjektiv

rediger

benauet (bokmål/riksmål)

  1. (alderdommelig) sjenert, overveldet ell. forlegen, gjerne fordi man har vært vitne til noe veldig imponerende eller beundringsverdig

Etymologi

rediger

Fra nedertysk benouwen («engste», «bringe i klemme»)

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
benauet benauet benauet benauede benauede (bokmål/riksmål)
benauet benauet benauet benauete benauete (bokmål)

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger