Norsk rediger

Adjektiv rediger

benauet (bokmål/riksmål)

  1. (alderdommelig) sjenert, overveldet ell. forlegen, gjerne fordi man har vært vitne til noe veldig imponerende eller beundringsverdig

Etymologi rediger

Fra nedertysk benouwen («engste», «bringe i klemme»)

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
benauet benauet benauet benauede benauede (bokmål/riksmål)
benauet benauet benauet benauete benauete (bokmål)

Oversettelser rediger

Referanser rediger