bemektige

Norsk

Verb

bemektige seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. ta, eller overta, råderetten over noe som i utgangspunktet ikke er ens eget

Etymologi

Sammensatt av be- + mektige.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å bemektige	bemektiger	bemektiga	har bemektiga	bemektig	bemektigende	bemektiges	(bokmål)
å bemektige	bemektiger	bemektiget	har bemektiget	bemektig	bemektigende	bemektiges	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

sette seg i besittelse av

dansk: bemægtige sig da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: bemachtigen nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bemäktiga sig sv(sv) tysk: sich bemächtigen de(de)

Referanser

• «bemektige» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «bemektige» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).