belte

Norsk

Substantiv

Ulike typer belter (1)

belte n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (klesplagg) Bånd som er festet rundt livet, som en del av klærne, primært for å holde deler av klærne oppe, brukes også til pynt.
2. En geografisk region kjent for bestemte fenomener eller produkter.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
belte	beltet	belter	beltene	(bokmål/riksmål)
belte	beltet	belter	belta	(bokmål)
eit belte	beltet	belte	belta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• bibelbelte (2)

Se også

• sele, buksesele, bukseseler

Oversettelser

Bånd for å holde oppe klesplagg

dansk: bælte da(da) n engelsk: belt en(en)

spansk: cinturón es(es) m svensk: bälte sv(sv) n, skärp sv(sv) n tysk: Gürtel de(de) m

Geografisk region

dansk: bælte da(da) n engelsk: belt en(en)

svensk: bälte sv(sv) n tysk: Gürtel de(de) m