befinne

Norsk rediger

befinne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

være på et sted, ofte for en gitt tid, fysisk være tilstede
- Jeg ble sittende og spekulere på følgende: Hvis man skal lete etter et menneske i en stor by og ikke har noen peiling på hvor i byen den man leter etter befinner seg, er det da best å virre omkring fra sted til sted, eller er det større sjanse for å treffe den man letere etter, dersom man isteden setter seg ned på et sentralt sted og blir sittende der helt til den man leter etter kanskje dukker opp av seg selv?
  – Jostein Gaarder (2003). Appelsinpiken. Oslo: Aschehoug & co. ISBN 82-03-24742-3.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å befinne	befinner	befant	har befunnet	befinn	befinnende	befinnes	(bokmål/riksmål)