bede

Se også: bēde

Norsk

Verb

bede (bokmål/nynorsk)

1. alternativ skrivemåte av be

Etymologi

Av norrønt biðja, med samme betydning. Sammenlign dansk bede, svensk be og islandsk og færøysk biðja.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å bede	ber	bad	har bedt	bed	bedende	bedes	(bokmål)
å bede	bed	bad	har bede, bedd, bedt	bed, bede	bedande	bedast	(nynorsk)

Faste uttrykk

• bede om lov
• bede om unnskyldning
• bede for noen

Dansk

Substantiv

bede c

1. En bete, plante av slekten Beta med glatte stengler, brede blader og oppsvulmet rotknoll

   Ved rodfrugter forstås her særligt beder, turnips og gulerødder.

Etymologi

Av latin beta, som sies å være av keltisk opphav. Sammenlign de tilsvarende ord i andre europeiske språk.

Synonymer

• roe

Substantiv

bede c

1. en kastrert hannsau

   Nu bræger jeg som en gammel bede.

2. en dum eller kjedelig person (dagligdags)

   En rædselsfuld bede er han.

Etymologi

Fra eldre nydansk (ca. 1500-1700) bete/bede. Jevnfør nederlandsk beite.

Verb

bede

1. Å anmode noen om (å få) noe; be
   • Da en sag kan ses fra flere sider, vil jeg bede tilhørerne om at sætte sig i en rundkreds. 
     – Robert Storm Petersen
2. Å holde bønn (til Gud), gå i forbønn; be
3. Å invitere noen ; be

Etymologi

Fra oldnordisk (som norrønt var en dialekt av) biðja, identisk med tilsvarende ord i norrønt og gammelsvensk. Jevnfør norsk be/bede, svensk be og islandsk og færøysk biðja.

Grammatikk

Å bede (inf.) - beder (pres.) - bad (pret.) - har bedt (perf.)

Synonymer

anmode, spørge, tigge, invitere, byde

Substantiv

bede

1. bøyningsform av bed