Se også: bēde

NorskRediger

VerbRediger

bede (bokmål/nynorsk)

  1. alternativ skrivemåte av be

EtymologiRediger

Av norrønt biðja, med samme betydning. Sammenlign dansk bede, svensk be og islandsk og færøysk biðja.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å bede ber bad har bedt bed bedende bedes (bokmål)
å bede bed bad har bede, bedd, bedt bed, bede bedande bedast (nynorsk)

Faste uttrykkRediger

DanskRediger

SubstantivRediger

bede c

  1. En bete, plante av slekten Beta med glatte stengler, brede blader og oppsvulmet rotknoll
    Ved rodfrugter forstås her særligt beder, turnips og gulerødder.

EtymologiRediger

Av latin beta, som sies å være av keltisk opphav. Sammenlign de tilsvarende ord i andre europeiske språk.

SynonymerRediger

SubstantivRediger

bede c

  1. en kastrert hannsau
    Nu bræger jeg som en gammel bede.
  2. en dum eller kjedelig person (dagligdags)
    En rædselsfuld bede er han.

EtymologiRediger

Fra eldre nydansk (ca. 1500-1700) bete/bede. Jevnfør nederlandsk beite.

VerbRediger

bede

  1. Å anmode noen om (å få) noe; be
    • Da en sag kan ses fra flere sider, vil jeg bede tilhørerne om at sætte sig i en rundkreds. 
  2. Å holde bønn (til Gud), gå i forbønn; be
  3. Å invitere noen ; be

EtymologiRediger

Fra oldnordisk (som norrønt var en dialekt av) biðja, identisk med tilsvarende ord i norrønt og gammelsvensk. Jevnfør norsk be/bede, svensk be og islandsk og færøysk biðja.

GrammatikkRediger

Å bede (inf.) - beder (pres.) - bad (pret.) - har bedt (perf.)

SynonymerRediger

anmode, spørge, tigge, invitere, byde

SubstantivRediger

bede

  1. bøyningsform av bed