ber

Norsk

Verb

ber

1. bøyningsform av be (bokmål/riksmål/nynorsk)
2. bøyningsform av bere (nynorsk)
3. bøyningsform av bere (nynorsk)

---

Færøysk

Substantiv

ber n

1. Et bær (jordbær, bringebær)

Etymologi

Fra norrønt ber, sammenlign norsk bær, gammelengelsk berie, engelsk berry og tysk Beere. Fra urgermansk *basjom med ukjent opphav.

Verb

ber

1. presensbøyning i tredjeperson entall av verbet bera (å bære)
2. imperativsbøyning i entall av verbet bera (å bære)

Eksempler

1. tað ber ikki til - "det bærer ikke til" (det er umulig)

Gammelengelsk

ber f

1. en båre, bæreinnretning brukt til transport av syke, sårede og døde
2. en grav

Etymologi

Fra vestgermansk *bero, fra rot *ber-. Har gitt til opphav til engelsk bier. Jevnfør gammelhøytysk bara, tysk Bahr og norsk båre. Stavingen av ordet ble fra 1600-tallet påvirket av fransk bière ("øl, båre") som kommer fra samme germanske rot. Beslektet med gammelengelsk beran, "å bære" (som har utviklet seg til engelsk bear).

---

Islandsk

Adjektiv

ber

mf

1. bar, naken

   ber er hver að baki, nema sér bróður eigi = "naken er ens rygg, unntatt (til) seg en bror har" #::den som ikke har en følgesvenn i kamp, er ubeskyttet

Etymologi

Fra norrønt berr, sammenlign norsk bar, gammelengelsk bær, engelsk bare og tysk Bar. Fra urgermansk *bazaz, med opphav i indoeuropeisk *bhosos (sammenlign armensk bok og litauisk basas).

---

Svensk

Verb

ber

1. presens av verbet be

Andre former

beder, av den arkaiske infinitivsformen bedja

---

Tartarisk

Tallord

ber

1. tallet en, 1

---

Volapyk

Substantiv

ber

1. en bjørn