banne
Norsk
redigerVerb
redigerbanne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å uttrykke seg muntlig og skriftlig med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer.
Relaterte termer
redigerSe også
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å banne, banna | bannar | banna | har banna | bann, banne, banna | bannande | bannast | (nynorsk)
|
å banne | banner | banna | har banna | bann | bannende | bannes | (bokmål)
|
å banne | banner | bannet | har bannet | bann | bannende | bannes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerdet å uttrykke seg med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer
Referanser
rediger- «banne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «banne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).