NorskRediger

Substantiv 1Rediger

bane m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Fastsatt rute (vei, spor) for noe.
  2. Idrettsplass, område for utøvelse av sport.
  3. (fysikk) Den ruten et legeme følger, gitt av fysikkens lover; både om himmellegemers og andre legemers bevegelser.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bane banen baner banene (bokmål/riksmål)
ein bane banen banar banane (nynorsk)
ei bane bana baner banene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

fil

OversettelserRediger

Substantiv 2Rediger

bane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Død, dødsfall, det at en dør.
  2. Det som feller en og forårsaker dødsfallet, gjør at en dør

EtymologiRediger

Fra norrønt bani, fra urgermansk *banô; kognat med med gammelhøytysk bano («død») og med islandsk bani («bane», «død»).

Avledede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bane banen banar banane (nynorsk)
bane banen baner banene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

bane eller bane seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å brøyte, rydde seg frem
    Jeg bante meg frem i snøføyken.