banal
Norsk
redigerAdjektiv
redigerbanal (bokmål/riksmål/nynorsk)
- vanlig, ordinær på en kjedelig måte; som ikke ikke innholder noe nytt eller ukjent
Etymologi
redigerFra fransk banal, fra middelalderlatin bannalis. Termen er knyttet til middelalderens tvungne føydaltjeneste, spesielt for møller, brønner, ovner etc. som var i felles bruk av folk av lavere klasser når føydalklassen krevde det; derav betydningen «vanlig». Opprinnelig fra bannum («ordre, proklamasjon»).
Avledede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
banal | banal | banalt | banale | banale | (bokmål/riksmål/nynorsk) |