NorskRediger

AdjektivRediger

banal (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. vanlig, ordinær på en kjedelig måte; som ikke ikke innholder noe nytt eller ukjent

EtymologiRediger

Fra fransk banal, fra middelalderlatin bannalis. Termen er knyttet til middelalderens tvungne føydaltjeneste, spesielt for møller, brønner, ovner etc. som var i felles bruk av folk av lavere klasser når føydalklassen krevde det; derav betydningen «vanlig». Opprinnelig fra bannum («ordre, proklamasjon»).

Avledede termerRediger

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
banal banal banalt banale banale (bokmål/riksmål/nynorsk)