avrette
Norsk
redigerVerb 1
redigeravrette (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ta livet av en som er dødsdømt
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å avrette, avretta | avrettar | avretta | har avretta | avrett, avrette, avretta | avrettande | avrettast | (nynorsk)
|
å avrette | avretter | avretta | har avretta | avrett | avrettende | avrettes | (bokmål)
|
å avrette | avretter | avrettet | har avrettet | avrett | avrettende | avrettes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
rediger- henrette (bokmål)
Oversettelser
redigerta livet av
|
Verb 2
redigeravrette (bokmål/riksmål)
- trene opp et dyr til å lyde
- (transitivt) gjøre rett
- Kan du avrette rekkverket også mens du er i gang?
Synonymer
rediger- dressere (1)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å avrette | avretter | avretta | har avretta | avrett | avrettende | avrettes | (bokmål)
|
å avrette | avretter | avrettet | har avrettet | avrett | avrettende | avrettes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerdressere
gjøre rett