avrette
Norsk rediger
Verb 1 rediger
avrette (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ta livet av en som er dødsdømt
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å avrette, avretta | avrettar | avretta | har avretta | avrett, avrette, avretta | avrettande | avrettast | (nynorsk)
|
å avrette | avretter | avretta | har avretta | avrett | avrettende | avrettes | (bokmål)
|
å avrette | avretter | avrettet | har avrettet | avrett | avrettende | avrettes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer rediger
- henrette (bokmål)
Oversettelser rediger
ta livet av
|
Verb 2 rediger
avrette (bokmål/riksmål)
- trene opp et dyr til å lyde
- (transitivt) gjøre rett
- Kan du avrette rekkverket også mens du er i gang?
Synonymer rediger
- dressere (1)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å avrette | avretter | avretta | har avretta | avrett | avrettende | avrettes | (bokmål)
|
å avrette | avretter | avrettet | har avrettet | avrett | avrettende | avrettes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
dressere
gjøre rett
|