avfeldighet

Norsk

Substantiv

avfeldighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det å være avfeldig

Etymologi

Fra avfeldig + -het

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) avfeldighet	avfeldigheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) avfeldighet	avfeldigheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

skrøpelighet

dansk: affældighed da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: skröplighet sv(sv) c, bräcklighet sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «avfeldig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka. (adjektiv)
• «avfeldighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).