arme

Se også: armé

Norsk

Verb

arme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gjera nokon eller noko vesal, svak og maktlaus, trøyte ut, svekkje

   Okkupanten arma landet ut

   Dei levde så vidt av den utarma jorda

Etymologi

Sjå arm; fattig.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å arme, arma	armar	arma	har arma	arm, arme, arma	armande	armast	(nynorsk)
å arme	armer	arma	har arma	arm	armende	armes	(bokmål)
å arme	armer	armet	har armet	arm	armende	armes	(bokmål/riksmål)

Adjektiv

arme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av arm
2. bøyningsform av arm