Se også: armé

NorskRediger

VerbRediger

arme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjera nokon eller noko vesal, svak og maktlaus, trøyte ut, svekkje
    Okkupanten arma landet ut
    Dei levde så vidt av den utarma jorda

EtymologiRediger

Sjå arm; fattig.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å arme, arma armar arma har arma arm, arme, arma armande armast (nynorsk)


å arme armer arma har arma arm armende armes (bokmål)


å arme armer armet har armet arm armende armes (bokmål/riksmål)

AdjektivRediger

arme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av arm
  2. bøyningsform av arm