anstendig
Norsk rediger
Adjektiv rediger
anstendig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ordentlig, som det passer for en gitt standard eller verdighet
- sømmelig, høvelig, som er innenfor en moralsk standard
- Guiden oppfordret alle til å være anstendig for når de skulle besøke kirken.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| anstendig | anstendig | anstendig | anstendige | anstendige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| anstendig | meir anstendig | mest anstendig | (nynorsk) |
| anstendig | mer anstendig | mest anstendig | (bokmål/riksmål) |
Antonymer rediger
Avledede termer rediger
Oversettelser rediger
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
Referanser rediger
- «anstendig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «anstendig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.