annihilering
Norsk rediger
Substantiv rediger
annihilering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (kvantemekanikk) Det å annihilere; det at én partikkel og én antipartikkel kommer i nærheten av hverandre, utsletter hverandre og omdannes til energi.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en annihilering | annihileringen | annihileringer | annihileringene | (bokmål/riksmål) |
annihilering | annihileringa | annihileringer | annihileringene | (bokmål/riksmål) |
ei annihilering | annihileringa | annihileringar | annihileringane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
Det å annihilere, at én partikkel og én antipartikkel omdannes til energi
|