anerkjenne

Norsk

Verb

anerkjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Godta som riktig, eller sant

   Han vil gjerne at du skal anerkjenne at han ikke lyver.

2. Uttrykke respekt, for eksempel ved å gi påskjønnelse, ros eller bifall

   Du kan oppmuntre noen ved å anerkjenne deres harde arbeid.

Etymologi

Fra tysk anerkennen, av an+erkennen.

Gramatikk

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å anerkjenne	anerkjenner	anerkjente	har anerkjent	anerkjenn	anerkjennende	anerkjennes	(bokmål/riksmål)
å anerkjenne	anerkjenner	anerkjende	har anerkjent	anerkjenn, anerkjenne	anerkjennande	anerkjennast	(nynorsk)
		anerkjente					(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Uttrykke respekt, gi påskjønnelse, ros eller bifall

dansk: anerkende da(da) engelsk: acknowledge en(en) finsk: antaa tunnustus fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: erkänna sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «anerkjenne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «anerkjenne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).