aksel

Se også: Aksel

Norsk

Substantiv

aksel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (mekanikk) senterstangen i et roterende hjul, skive, tannhjul eller et ledd, eller også en roterende stang som mellomledd for kraftoverføring fra et objekt til et annet

Etymologi

Fra norrønt öxull, ǫxull

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein aksel	akselen	akslar	akslane	(nynorsk)
aksel	akselen	aksler	akslene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• aksling

Oversettelser

senterstang i roterende hjul

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: axle en(en) esperanto: akso eo(eo) finsk: akseli fi(fi) fransk: essieu fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: eje es(es) m svensk: axel sv(sv) c tysk: Achse de(de) f; aksling: Welle de(de) f

Referanser

• «aksel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «aksel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Substantiv 2

aksel m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi) skulder

Etymologi

Fra norrønt ǫxl.

Grammatikk

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i flertall og hunkjønn entall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
aksel	akselen	aksler	akslene	(bokmål/riksmål)
ei aksel	aksla	aksler	akslene	(bokmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• herd, skulder

Oversettelser

skulder — se skulder