affinitet
Norsk rediger
affinitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kraft som får visse grupper av atomer til å binde seg til hverandre
- gjensidig attraksjon, sympati
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein affinitet | affiniteten | affinitetar | affinitetane | (nynorsk) |
en affinitet | affiniteten | affiniteter | affinitetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Etymologi rediger
Fra latin affinitas: sammenheng
Oversettelser rediger
fysisk kraft