adstadig
Norsk
redigerAdjektiv
redigeradstadig (bokmål/riksmål)
Etymologi
redigerFra dansk adstadig («som er på stedet, bofast»), opprinnelig fra norrønt preposisjon á (på) og stadig.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
adstadig | adstadig | adstadig | adstadige | adstadige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
adstadig | adstadigere | adstadigest | (bokmål/riksmål) |
adstadig | adstadigare | adstadigast | (nynorsk) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigersom viser lite tegn til aktivitet
sindig
|
Referanser
rediger- «adstadig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «adstadig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.