adle
Norsk
redigerVerb
redigeradle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tildele en person, og gjerne dennes etterkommere, høy, adelig rang
- forbedre, foredle
Etymologi
redigerUttale
redigerIPA: [a:`dlə]
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å adle, adla | adlar | adla | har adla | adl, adle, adla | adlande | adlast | (nynorsk)
|
å adle | adler | adla | har adla | adl | adlende | adles | (bokmål)
|
å adle | adler | adlet | har adlet | adl | adlende | adles | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigergjøre adelig
forbedre
Referanser
rediger- «adle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «adle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.