abnormitet
Norsk
redigerSubstantiv
redigerabnormitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En unormal egenskap, for eksempel en skavank
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein abnormitet | abnormiteten | abnormitetar | abnormitetane | (nynorsk) |
en abnormitet | abnormiteten | abnormiteter | abnormitetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerunormal egenskap
|
|
Dansk
redigerSubstantiv
redigerabnormitet c
Svensk
redigerSubstantiv
redigerabnormitet c