abnormitet

Norsk

Substantiv

abnormitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En unormal egenskap, for eksempel en skavank

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein abnormitet	abnormiteten	abnormitetar	abnormitetane	(nynorsk)
en abnormitet	abnormiteten	abnormiteter	abnormitetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

unormal egenskap

dansk: abnormitet da(da) c engelsk: abnormality en(en) fransk: anomalie fr(fr) f

spansk: anomalía es(es) f svensk: abnormitet sv(sv) c tysk: Abnormität de(de) f

Dansk

Substantiv

abnormitet c

1. abnormitet

Svensk

Substantiv

abnormitet c

1. abnormitet