abnormitet
Norsk rediger
Substantiv rediger
abnormitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En unormal egenskap, for eksempel en skavank
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein abnormitet | abnormiteten | abnormitetar | abnormitetane | (nynorsk) |
en abnormitet | abnormiteten | abnormiteter | abnormitetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
unormal egenskap
|
|
Dansk rediger
Substantiv rediger
abnormitet c
Svensk rediger
Substantiv rediger
abnormitet c