skavank
Norsk
redigerSubstantiv
redigerskavank m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- mindre feil, utilstrekkelighet eller mangel ved en ting eller et forhold
- fysisk eller psykisk svakhet eller funksjonsnedsettelse
Synonymer
rediger(utilstrekkelighet) lyte
(funksjonsnedsettelse) utfordring
Etymologi
redigerFra nedertysk schrawank («hån», «spott», «skramme»)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein skavank | skavanken | skavankar | skavankane | (nynorsk) |
en skavank | skavanken | skavanker | skavankene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerutilstrekkelighet
|
utfordring
|
Referanser
rediger- «skavank» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skavank» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).