Se også: fink

Tysk rediger

Etymologi 1 rediger

Av middelhøytysk vinke <- gammelhøytysk finko <- urgermansk *finkjan

Substantiv rediger

Fink m

  1. (fugl) fink

Uttale rediger

IPA: /fɪŋk/
Lyd (Tyskland, Berlin)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk rediger

Kasus Entall Flertall
Nominativ der Fink die Finken
Genitiv des Finken der Finken
Dativ dem Finken den Finken
Akkusativ den Finken die Finken


Etymologi 2 rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv rediger

Fink m

  1. student som ikke er med i noen studentforening

Grammatikk rediger

Kasus Entall Flertall
Nominativ der Fink die Finken
Genitiv des Finken der Finken
Dativ dem Finken den Finken
Akkusativ den Finken die Finken
Antonymer rediger

Egennavn rediger

Fink

  1. tysk etternavn