øyeblikk
Norsk
redigerSubstantiv
redigerøyeblikk n (bokmål/riksmål)
- i løpet av kort tid
- Lysglimtet varte et lite øyeblikk.
- så glemte jeg
et øyeblikk
hvor heldig
jeg erTrygve Skau
- om kort tid, straks
- Jeg kommer om et øyeblikk.
Andre former
redigerEtymologi
redigerAv øye + blikk, etter mønster fra tysk og nedertysk.
Uttale
rediger- uttale: [øjebɭik]
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
øyeblikk | øyeblikket | øyeblikk | øyeblikkene | (bokmål/riksmål) |
øyeblikk | øyeblikket | øyeblikk | øyeblikka | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
rediger- nu (1)
Avledede termer
redigerOversettelser
redigerEt lite stykke tid
Straks
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)