Norsk rediger

Substantiv rediger

ærverdighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være ærverdig.
  2. (tellelig) Resultatet av å være ærverdig.

Etymologi rediger

Fra ærverdig + -het.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) ærverdighet ærverdigheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
ærverdighet ærverdigheta ærverdigheter ærverdighetene (bokmål/riksmål)
(en) ærverdighet ærverdigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en ærverdighet ærverdigheten ærverdigheter ærverdighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.