Norsk rediger

Substantiv rediger

ærbarhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være ærbar.
  2. (tellelig) (lett foreldet) Resultatet av å være ærbar.
    Den unge piken var ærbarheten selv.

Etymologi rediger

Fra ærbar + -het.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) ærbarhet ærbarheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
ærbarhet ærbarheta ærbarheter ærbarhetene (bokmål/riksmål)
(en) ærbarhet ærbarheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en ærbarhet ærbarheten ærbarheter ærbarhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.