årelating
Norsk rediger
Substantiv rediger
årelating m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- tidligere medisinsk behandlingsmetode som går ut på å åpne en blodåre for å tappe ut blod
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en årelating | årelatingen | årelatinger | årelatingene | (bokmål/riksmål) |
årelating | årelatinga | årelatinger | årelatingene | (bokmål/riksmål) |
ei årelating | årelatinga | årelatingar | årelatingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
blodtapping
|
Referanser rediger
- «årelating» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «årelating» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).