åpenbarelse
Norsk rediger
Substantiv rediger
åpenbarelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kunnskap henta fra en overnaturlig kilde
- hendelsen da dette skjer, når noe blir åpenbart
Andre forme rediger
- åpenbaring (bokmål/riksmål)
- openberring, openbaring (nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
åpenbarelse | åpenbarelsen | åpenbarelser | åpenbarelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
det å åpenbare
|
|