åpenbarelse

Norsk

Substantiv

åpenbarelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. kunnskap henta fra en overnaturlig kilde
2. hendelsen da dette skjer, når noe blir åpenbart

Andre forme

• åpenbaring (bokmål/riksmål)
• openberring, openbaring (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
åpenbarelse	åpenbarelsen	åpenbarelser	åpenbarelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det å åpenbare

dansk: åbenbarelse da(da) c engelsk: manifestation en(en), unfolding en(en), revelation en(en) fransk: manifestation fr(fr) f, révélation fr(fr) f italiensk: manifestazione it(it) f, rivelazione it(it) f nederlandsk: openbaring nl(nl) f

portugisisk: manifestação pt(pt) f, revelação pt(pt) f spansk: manifestación es(es) f, revelación es(es) f svensk: uppenbarelse sv(sv) c tysk: Offenbarung de(de) f