åpenbare
Norsk rediger
Verb rediger
åpenbare eller åpenbare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å åpenbare | åpenbarer | åpenbarte | har åpenbart | åpenbar | åpenbarende | åpenbares | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
legge åpent, klargjøre
vise seg frem på overnaturlig vis
Adjektiv rediger
åpenbare (bokmål/riksmål)