hvis
Norsk rediger
Konjunksjon rediger
hvis (bokmål/riksmål/nynorsk)
- konjunksjon som knyttar saman to ledd der det eine er eit vilkår
- Jeg kommer hvis du ber meg.
- om det andre leddet manglar, kan ordet uttrykkje eit ynskje. Samsvarar nokonlunde med om
- Hvis du bare hadde bedt meg.
Andre former rediger
- viss (bokmål/nynorsk)
Ordsoge rediger
Synonymer rediger
Omsetjingar rediger
om
Referanser rediger
- «hvis» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «hvis» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Pronomen rediger
hvis
- pronomen som nyttast til å spørja. Samsvarar nokonlunde med kven sin.
- Lille kat,
lille kat,
lille kat på vejen.
Hvis er du,
hvis er du?
Jeg er sgu min egen!– Gruk, Piet Hein
- Hvis hustru er du?
- Lille kat,
- (litterært) pronomen som nyttast til å uttrykkja eigedomsforhold. Samsvarar nokonlunde med kven sin.
- Mannen, hvis hustru jeg har forført, bor her.
Ordsoge rediger
Av norrønt hvess, eigeform av hva.
Uttale rediger
Omsetjingar rediger
spørrepronomen
uttrykk eigendomsforhold