niese
Norsk rediger
Substantiv rediger
niese m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi rediger
Gjennom fransk fra latin neptis («sønnedatter/datterdatter»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei niese | niesa | nieser | niesene | (bokmål/nynorsk) |
niese | niesen | nieser | niesene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |