datter

Norsk

Substantiv

datter m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (familie) Jente som er barnet til noen, jente sett i forhold til foreldrene.

   Jeg traff dattera hennes i går.

Andre former

• dotter (nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt dóttir.

Uttale

(Nord-Trøndelag) [ˈdɑ.tɛɾ]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

datterdatter, datterselskap, , dattersønn, eldstedatter, stedatter, svigerdatter, yngstedatter

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
datter	datteren	døtre	døtrene	(bokmål/riksmål)
	dattera	døtrer		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

jente som er barnet til noen

dansk: datter da(da) c engelsk: daughter en(en) fransk: fille fr(fr) f litauisk: duktė lt(lt) f

polsk: córka pl(pl) f spansk: hija es(es) f svensk: dotter sv(sv) c tsjekkisk: dcera cs(cs) f tysk: Tochter de(de) f

Referanser

• «datter» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «datter» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

datter c

1. (familie) datter