hiatus
Norsk rediger
Substantiv rediger
hiatus m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (geologi) spalte i geologiske strata
- (lingvistikk) møte av to vokaler mellom to (deler av) ord, vokalmøte
- (anatomi) åpning i kroppens bløtdeler eller skjelett
Etymologi rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein hiatus | hiatusen | hiatusar | hiatusane | (nynorsk) |
| en hiatus | hiatusen | hiatuser | hiatusene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Engelsk rediger
Substantiv rediger
hiatus (flertall: hiatuses)
Etymologi rediger
Uttale rediger
- IPA: /haɪˈeɪtəs/