dumhet
Norsk rediger
Substantiv rediger
dumhet m (bokmål), c (riksmål)
- (psykologi, utellelig) stivsinnet uvitenhet eller uintelligens.
- Deres dumhet når det gjelder tekniske ting er heldigvis fraværende på mange andre områder.
- (tellelig) lite gjennomtenkt, dum handling
- Fylla får skylda for mange av dumhetene folk gjør.
Ande former rediger
- dumheit (nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Synonymer rediger
- dumskap (nynorsk)
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) dumhet | dumheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
dumhet | dumheta | dumheter | dumhetene | (bokmål/riksmål) |
(en) dumhet | dumheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en dumhet | dumheten | dumheter | dumhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
stivsinnet uvitenhet eller uintelligens
lite gjennomtenkt, dum handling
Referanser rediger
- «dumhet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «dumhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).