Adjektiv

rediger

vulgær (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. den ene enden av en kulturell skala som deler verden i høy og lav, forfinet og rå eller verdig og uverdig; et hyponym av folkelig, men med sterkt negative assosiasjoner
    Spillerne gjorde vulgære tegn til publikum.
    Jeg skulle ønske du ikke ville kle deg så vulgært.
  2. (opprinnelig) Folkelig.
    Italiensk utviklet seg fra vulgærlatin.

Det vulgære knyttes gjerne til kroppslige funksjoner, avfall og forråtnelse, men også til forplantning, latter, underklasse og maskulinitet. Ethvert direkte uttrykk for menneskers fysiske eksistens løper risikoen for å stemples som vulgært. Når et ord oppfattes som vulgært oppstår gjerne eufemismer.

Synonymer

rediger

grov, simpel, , uanstendig, obskøn, tarvelig, ukultivert, harry, plebeiersk, udannet

Etymologi

rediger

Fra latin vulgāris, fra volgus, vulgus («mobben; vanlige folk»), fra urindoeuropeisk *wl̥k- (se wailisk gwala («tilstrekkelig, plenty»), gammelgresk ἁλία (halia, «forsamling») εἰλέω (eileō, « å sammentrykke»), gammelkirkeslavisk вєликъ (velikŭ, «stor»).