vitterlighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
vitterlighet m og f (bokmål), c (riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en vitterlighet | vitterligheten | vitterligheter | vitterlighetene | (bokmål/riksmål) |
vitterlighet | vitterligheta | vitterligheter | vitterlighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |