Substantiv

rediger

vitne n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (jus) Person som overværer eller opplever noe, særlig av straffbare forhold.
    Politiet ber vitner til hendelsen melde seg.
  2. (innen kristendom) Person som forkynner Guds ord, forteller om dette.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
vitne vitnet vitner vitnene (bokmål/riksmål)
vitne vitnet vitner vitna (bokmål)
eit vitne vitnet vitne vitna (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

rediger

Oversettelser

rediger

vitne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Fortelle om en hendelse, opplevelse.
  2. (innen kristendom) å avgi vitnesbyrd om noe
  3. Vise, si noe om
    Ødeleggelsene vitnet om jordskjelvets styrke.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vitne, vitna vitnar vitna har vitna vitn, vitne, vitna vitnande vitnast (nynorsk)


å vitne vitner vitna har vitna vitn vitnende vitnes (bokmål)


å vitne vitner vitnet har vitnet vitn vitnende vitnes (bokmål/riksmål)