vele
- Se også: velé
Norsk
redigerSubstantiv
redigervele
- duehale
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
vele | velet | veler | velene | (bokmål/riksmål) |
vele | velet | veler | vela | (bokmål) |
eit vele | velet | vele | vela | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Verb
redigervele (bokmål/riksmål/nynorsk)
vele
- å gå rundt uten mål eller mening eller ikke helt ha kontroll med det man gjør
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (Regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å vele | velær | vela | har vela | [[{{{5}}}]] | [[{{{6}}}]] | østfolddialekt
|
Språkbruk
redigerDøme
rediger- Hva er'e du velær med 'a?
- Slutt å vele!
Faste uttrykk
rediger- gå og vele
Andre ord
redigerSynonym
redigerUtbreiing
rediger- Dialekt, østlandet.
Portugisisk
redigerVerb
redigervele
- Første person entall konjunktiv presens av verbet velar.
- Tredje person entall konjunktiv presens av verbet velar.
- Tredje person entall imperativ av verbet velar.
Spansk
redigerVerb
redigervele
- Første person entall konjunktiv presens av verbet velar.
- Tredje person entall konjunktiv presens av verbet velar.
- Tredje person entall bekreftende imperativ av verbet velar.
- Tredje person entall nektende imperativ av verbet velar.