veke

Norsk

Substantiv 1

veke f (nynorsk)

1. tidsrom på sju dagar

Andre former

• uke (bokmål)

Uttale

• (Nord-Trøndelag) IPA: ['ʋæ.kʰɑ] (bestemt form, entall)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei veke	veka	veker	vekene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

uke — se uke

Substantiv 2

Veke i et bivokslys

veke m (bokmål), c (riksmål)

1. tvunnet tråd som opprettholder flammen i stearinslys og oljelamper, der drivstoffet transporteres til veken på grunn av kapillakrefter og deretter brenner opp

Andre former

• veik, veike (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
veke	veken	veker	vekene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: væge da(da) engelsk: wick en(en)

svensk: veke sv(sv) c tysk: Docht de(de) m

Referanser

• «veke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «veke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Svensk

Substantiv

veke c

1. veke