vederkvege
Norsk
redigerVerb
redigervederkvege (bokmål/riksmål)
- (litterært, alderdommelig) Forfriske, gi nye krefter.
Etymologi
redigerFra middelnedertysk wedderquicken, fra wedder («imot») + quicken («kvikne til», «friskne til»). Første stavelse kognat med tysk wieder
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å vederkvege | vederkveger | vederkvega | har vederkvega | vederkveg | vederkvegende | vederkveges | (bokmål)
|
å vederkvege | vederkveger | vederkveget | har vederkveget | vederkveg | vederkvegende | vederkveges | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerforfriske
|
Referanser
rediger- «vederkvege» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «vederkvege» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).