veðr

Norrønt

Substantiv

veðr n

1. vær (meteorologi)

Opphav

Fra urgermansk *wedhram. Kan sammenliknes med gammelengelske weder og gammelhøytyske wetar.

Etterkommere

• Bokmål: vær
• Dansk: vejr
• Færøysk: veður
• Islandsk: veður
• Nynorsk: vêr
• Svensk: väder

Substantiv n

veðr m

1. vær (saubukk)

Opphav

Fra urgermansk *wethraz. Kan sammenliknes med gammelengelske weþer og gammelhøytyske widar.

Etterkommere

• Bokmål: vær
• Dansk: vædder
• Færøysk: veðrur, veður (sjelden form)
• Nynorsk: vêr