uvegerlig
Norsk
redigerSubstantiv
redigeruvegerlig (bokmål/riksmål)
- uten at andre muligheter foreligger
Andre former
rediger- uvegerleg (nynorsk)
Etymologi
redigerFra tysk unweigerlich. Sammensatt av u- + vegre + -lig.
Uttale
redigerSynonymer
redigerRelaterte termer
redigerOversettelser
redigernødvendigvis
|
Referanser
rediger- «uvegerlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «uvegerlig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).