utmatting
Norsk
redigerutmatting m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å utmatte eller bli utmattet
Uttale
redigerEtymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en utmatting | utmattingen | utmattinger | utmattingene | (bokmål/riksmål) |
utmatting | utmattinga | utmattinger | utmattingene | (bokmål/riksmål) |
ei utmatting | utmattinga | utmattingar | utmattingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
redigerdet å utmatte eller være utmattet
|
Referanser
rediger- «utmatting» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «utmatting» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).