NorskRediger

SubstantivRediger

utfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. det noe ender med; resultat av gitte hendelser
  2. plutselig angrep
  3. styrkeøvelse

EtymologiRediger

ut + fall

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
utfall utfallet utfall utfallene (bokmål/riksmål)
utfall utfallet utfall utfalla (bokmål)
eit utfall utfallet utfall utfalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

ReferanserRediger

SvenskRediger

SubstantivRediger

utfall n

  1. utfall

EtymologiRediger

ut + fall

ReferanserRediger